X-RUN Bergen og Behandling av beinhinnebetennelse

Hey! Lenge siden sist 😊 Ett halvt år nesten?

Ser at det utrolig nok har vært folk innom her og der, så da tenkte jeg at nå som jeg har tid bør det komme en oppdatering.

Mye har naturligvis skjedd siden forrige innlegg, men på treningsfronten kan det sikkert oppsummeres kort og greit.

Beinhinnebetennelse
Jeg har prøvd å bli kvitt beinhinnebetennelsen. Jeg var først hos muskelterapeut og naprapat, fordi det var det jeg fikk tips om på facebook. Det funket ikke. Jeg sluttet å løpe i cirka seks måneder fordi folk sa at det var det eneste som kunne fikse betennelsen - hvile. Da det ikke hjalp (heller tvert imot) gikk jeg til legen, prøvde noen medisiner som ikke virket, og ble så henvist til fysioterapeut. Hun sa at jeg burde i hvert fall ikke slutte å løpe, spesielt om jeg vil fortsette å kunne drive med den aktiviteten. Så da begynte jeg å løpe igjen (men rolig opptrapping), fikk styrkeøvelser og noe massasje. Betennelsen er ikke borte, men det forventet jeg ikke heller. Til høsten skal jeg prøve trykkbølgebehandling, som har funket hos noen, men for andre ikke. Hele perioden har jeg fortsatt å trene styrke og bittelitt kondisjon, 3-4 økter i uken. Den er ganske kjip denne betennelsen. Har kostet meg en del kroner og treningsøkter. Men jeg har lært mye om beinhinnebetennelse i hvert fall xD

Har du beinhinnebetennelse? Jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen din eller en fysioterapeut før du prøver andre terapeuter eller gjør andre ting som f.eks. å kjøpe inn dyre sko. Ikke fordi andre terapeuter ikke er flinke og har kunnskap til å hjelpe, men fordi om du drar til fysioterapeut med refusjonsordning kan du spare MYE! I tillegg til at de vil nok gjøre og si akkurat det samme som de andre terapeutene.
Vær også forsiktig med å høre på rådene til ikke-fagfolk (burde egentlig si seg selv, men jeg gikk i fella). De mener bare godt med det, og det er mye klokt. Men fordi noe funket for andre, vil det ikke nødvendigvis gjøre det for deg. Folk får betennelsen av forskjellige grunner, og da krever det ulike løsninger. For meg var det blant annet pga. fotstillingen, og at knærne faller innover når jeg løper. Og at jeg gikk for hardt ut i begynnelsen har mye av skylda.

X-RUN
3. Juni løp jeg x-run med Lena. Det var gøy! Vi tok det ganske chill :) Vi er bare med fordi det gir treningsmotivasjon og det er utrolig kjekt (selv om det er jævlig..)! Pga. meg kom vi nok ganske langt bak på resultatlisten, men det gjør ingenting :D Jeg er egentlig blitt ganske flink til å ikke sammenligne meg med andre. Jeg konkurrerer bare med meg selv, og det er SÅ godt, fordi det vil alltid være folk som er bedre enn deg! Ja, det er litt flaut å være i så dårlig form når en løper der med superhumans, men fuck it :D Jeg sitter i hvert fall ikke i sofaen B-)

Nå har jeg lovd beina mine å ikke melde meg på et nytt løp før beinhinnebetennelsen er borte vekk. Nå blir det trening til Galdhøpiggen!

Bilder!

Løpet startet med bæring av disse stokkene. Var ikke så stort problem bortsett fra at jeg var livredd for å slå ned noen eller bli slått ned! hehe..

Mange ting å klatre over :D det er gøy! Spesielt når de er såpass lave at jeg klarer å komme meg opp selv x)

So much fun!

Monkeybars på slutten av løypen. Var så sliten! Heldigvis fikk jeg god hjelp her :)

Masse teamwork :D


Denne var sikkert skyld i mange av blåmerkene på knærne mine!
Her hadde det jammen vært en fordel å være litt lavere/mindre, for satt meg fast hele tiden -.-


Dette var nok det vanskeligste hinderet! Og ett av to hinder som vi ikke klarte å gjennomføre.
Vi så også at det var en del godt trente folk som strevde med denne, så vi er ikke så harde mot oss selv.
Her er nok teknikken viktig :)



Haha litt sliten. Hiver etter pusten. Måtte ha med et funny face bilde denne gangen og (jf. Bilder fra Trolljegerprøven)



Takk for denne gang :D Snakkes om 6 mnd?
 

Update

Hallaisen! Sist jeg blogget, som var for 5-6 uker siden, skrev jeg at jeg måtte slutte med løpingen for en stund på grunn av beinhinnebetennelsen. Og nå har jeg omtrent ikke løpt siden.  Ja, bortsett fra til bussen (naprapaten sa at jeg ikke fikk lov å løpe til bussen, men altså, det er umulig?) Og så for et par uker siden prøvde jeg meg på 1 km på mølle, og det var så sykt DIGG! Men gjorde vondt etterpå..

Det føles som at det har gått en evighet siden sist jeg tok en ordentlig løpetur. Og jeg savner det skikkelig. Nå har jeg virkelig forstått hvor mye løpingen egentlig hadde å si for treningsmotivasjonen min. Jeg trener fortsatt 4 dager i uken (redusert med 1 dag), men det er ikke alltid like lett å komme seg avsted. Før så gledet jeg meg til hver eneste økt. Har vært hos naprapat og skal til muskelterapeut (tilbud på SiB!) så håper å bli kvitt betennelsen etter hvert.
Det er egentlig ganske komisk at jeg er blitt så glad i å løpe. Før hatet jeg løping, og jeg kunne ikke skjønne at noen syntes det var kjekt.

BLtXljogYFK
Annet nytt på treningsfronten er at jeg har vært med på Trappecupen 2016 . To av løpene har vært, og siste er nå på torsdag. Jeg har deltatt på dette for moro skyld sammen med en gjeng fra Trappen Motiveringssenter hvor jeg var på praksis i vår. Tiden har vært på 1:33 begge løpene, og det er jeg fornøyd med siden jeg hadde ingen forventninger. Men til neste år skal jeg klare å slå den =)

BMWrjDnge9Q

Nå i helgen var jeg på Treningskontaktkurs eller «Brukerstyrt treningskontakt for personer med problematisk bruk av rusmidler» ute på Hjellestadklinikken. Det var læringsrikt, koselig og inspirerende! Treningskontakt er egentlig det samme som støttekontakt, men du fokuserer på trening/fysisk aktivitet. Jeg gleder meg til å en dag kunne ta oppdrag, men det er nok en stund til jeg har mulighet. I mellomtiden får jeg bruke kunnskapen på Røde Kors Døråpner hvor jeg er frivillig =)

BNC66FCBOAJ


 

Råsterk!

Hei! Det går lang tid mellom hvert innlegg her og det er fordi (1) jeg vil ikke skrive innlegg bare for å skrive noe, og (2) det er snart skoleeksamen og jeg er stressa!

MEN eksamen aint stopping me. I går var jeg på gruppetime på SiB City (jeg elsker dette treningssenteret). Den het «Råsterk» og var ganske rå - noe jeg har merket i dag. Men det var en veldig kjekk time! Jeg må innrømme at jeg følte egentlig ikke så veldig for å presse meg hardt, siden beinhinnebetennelsen har blitt verre i det siste. Men jeg bare lot være å hoppe så mye, gjorde alternative øvelser, og da gikk det fint. Etter timen fant jeg en superdigg Foam Roller, som jeg tok meg god tid til å bruke på leggmusklene og under føttene. Og vet du hva? Når jeg gikk hjem fra trening var smertene borte! Så nå har jeg bestilt en sånn en til å ha hjemme! Jeg har foam roller fra før, men ikke en som går så dypt. Lykke :D

Slik ser den ut!

Frem til nå har jeg hatt løpetrening 3 ganger i uken, men siden beinhinnebetennelsen har blitt så ille at det kjennes når jeg går, og av og til når jeg er i ro også, må jeg finne alternativ kondistrening. Jeg skal prøve å variere mellom vannløping, svømming, sykling, spinning og elipsemaskin. Det er litt kjipt, siden jeg har blitt veldig glad i løping + jeg blir avhengig av å dra på treningssenter 4-5 dager i uken i stedet for 2 (bruker å løpe ute), men det er forhåpentligvis bare inntil videre ^^

Motbakkeløping

I dag dro jeg til Kanadaskogen for litt motbakkeløping :) Man møter en del lange og bratte bakker ved å løpe rundt vannet der, så det er et veldig fint sted å trene på den måten. Det jeg gjør er å jogge rolig på flaten og i nedoverbakker, og så kjører på med løping i oppoverbakker. Ikke at det er så høyt tempo å snakke om for min del (haha..) men må gjerne hive etter pusten på toppen og det er jo det viktigste at jeg presser meg selv ;) Har ikke vært i Kanadaskogen siden før studiestart i høst, så det var kjekt å dra tilbake. Godt med variasjon!

Og ja, må nevne disse gode leggvarmerne som jeg strikket i sommer og brukte for første gang i dag. De var lette og varme. Og de er strikket med refleksgarn fra Sparkjøp! Kult hva?

BLJ4FgNgN1F


 

 

Trolljegeren er over. Hva nå?

De siste to-tre månedene har livet mitt nesten utelukkende (overdriver bare litt) dreid seg om trening til Trolljegerprøven. Og nå er den over. Så hva nå?

Før Trolljegerprøven funderte jeg mye over hvordan det ville gå med treningsmotivasjonen når løpet var overstått. Ville jeg ha lyst til å delta på flere løp? Ville jeg fortsette å trene like ofte og like hardt som før? Eller ville det bli slik som det alltid blir med f.eks. eksamener; utsettelse og utsettelse, og så skippertak?

Lena (som var på laget mitt) og jeg har bestemt oss for å delta på x-run som skal være i Bergen 3. juni 2017. Først hadde vi tenkt Trolljegerprøven Sandnes 17. juni, men det blir for langt å reise. Så nå har jeg altså 8 måneder på å trene til neste prøvelse!

Og treningsmotivasjonen, den er like høy som før, om ikke ennå mer! Forrige uke var det influensa, så da ble det kun en rolig gruppetime med stretch/mobilitet. Men denne uken har jeg hatt 2 løpedager, 2 styrkedager, og i dag var jeg på Step Intervall - gruppetrening som er en blanding av kondisjon og styrke. Så jeg er veldig fornøyd med egen innsats så langt. Jaja, jeg vet, det har bare gått en uke.. Men hver gang jeg trener gjør jeg det med et smil ? det føles så digg! Og med det samme jeg har dusjet etter en økt og satt meg i sofaen, så har jeg bare lyst ut å løpe mer! Sååå har på følelsen av at dette vil vare :D

Har dessuten brukt en del tid denne uken på å sette meg nye mål, lese om trening, og på å planlegge treningen for de neste ukene (kommer sikkert tilbake til dette i et senere innlegg), og så har jeg handlet litt forskjellig utstyr. Rubber band til styrketrening og hjelp til å gjøre pull-ups, hansker til monkey bar, pull-ups og til neste OCR, og massasje bar som jeg planlegger å bruke til lår og legger hvor jeg så ofte får gangsperre!

 



 

Lærdom fra Trolljegerprøven

Heisann!

Her er det influensa i heimen. Det var egentlig forventet etter svømmingen i det iskalde vannet med klær som jeg ikke fikk skiftet før etter 1-2 timer. Jeg hadde med skifteklær, men var for lat til å skifte alt, noe jeg angret på da og angrer på nå. Har ikke trent siden Trolljegerprøven, så er gira på å komme igang igjen nå!

Her er forresten filmen som samboeren min Ken Robert Haltvik laget: https://www.facebook.com/brutalelops/videos/1093213644103603/

Jeg synes videoen er helt fantastisk. Den bringer tilbake alle følelsene jeg kjente på under løpet. Gleden er stor over å ha hatt han der til å ta bilder og video. Det gjør meg stolt å se tilbake på hva jeg faktisk gjennomgikk - og gjennomførte! Like etter at vi var ferdig klarte jeg ikke helt å være stolt eller glad for å ha gjennomført. Jeg var bare utmattet. I tillegg slet jeg endel med Trollveggen og noen få andre hindre, og følte meg litt mislykket på grunn av det. Men i ettertid har jeg forstått at det var jo mange andre der som også slet med de, også godt trente folk (som det virket som at alle andre der var hehe). Jeg må virkelig jobbe med å ikke være så hard mot meg selv og ikke ha så høye krav om prestasjon hele tiden!

Over til noe litt annet, så har jeg brainstormet litt over hva jeg egentlig har lært av å trene til, og delta på, Trolljegerprøven. Og her er det jeg har så langt. Det er mest som en huskeliste for meg selv nå når jeg skal trene til neste løp, men kanskje det kan være til hjelp for noen andre? Lov å håpe.

Trening:

  • Start treningen så snart som overhode mulig
  • For meg var det en veldig stor motivasjon å ha noe å trene til
  • Lurt å trene målrettet og systematisk, og med det mener jeg å sette seg inn i hva og hvordan øktene bør være for å nå målene en har satt seg. Jeg er glad jeg hadde noen å rådføre meg med som virkelig vet hva de snakker om : )
  • Ta en eller annen test av formen så tidlig som mulig. F.eks. velg ut en bestemt løype på x antall km og test hvor lang tid du bruker. Gir stor motivasjon å se fremgang etter en stund når du tester på nytt.
  • Gjør det du kan for å forebygge/behandle skader
  • Hva du spiser er minst like viktig som treningen!

Av løpet lærte jeg:

Det er ikke noe å grue seg til!

At jeg må bygge opp:

  • Kondisjon og utholdenhet
  • Lår- og setemuskulatur
  • Styrke i overkroppen, armer
  • Grep
  • Spenst

(Uhm, kanskje det hadde vært enklere å nevne hva jeg IKKE trenger å jobbe med?)

I praksis betyr det at jeg må:

  • Gå/løpe mer i oppoverbakker
  • Generelt trene mer styrke, pushe meg selv hardere
  • Trene på å ta pull-ups
  • Finne en plass hvor jeg kan øve meg på å komme opp en høy vegg eller opp til en flate ? både med og uten fotfeste
  • Gjøre spenst-øvelser
  • Spise sunnere, oftere, og mer

Bilder fra Trolljegerprøven

Her kommer noen flere bilder fra Trolljegeren! Kjekt å ha personlig fotograf :D Ken Robert filmet også en video for dem, som jeg skal dele her så snart den blir lagt ut. Den er bare sinnsykt rå den filmen!

Her er et bilde som ble lagt ut på facebooksiden "Trolljeger". Både Lena, Olaf, jeg, og selv Ken Robert kom med langt i bakgrunnen. Dette er det aller siste hinderet før mål, og kalles Trollveggen. Det var vanskeligere å komme over enn jeg trodde.

Alle foto under: Ken Robert Haltvik
https://www.facebook.com/Fotograf-Ken-Robert-Haltvik-1418603691729008/?fref=ts

Her venter vi på å starte. Tørre og rene, but not for long.

Dette bildet viser hvor høyt og langt det var å hoppe for å nå monkeybaren. Og jeg er ganske høy, så tenk for de som er litt lave! Jeg er ikke så spenstig av meg, men jeg kom meg opp på en eller annen måte. Husker ikke om jeg klarte å nå opp alene, eller om jeg fikk hjelp. Jeg hadde jo øvd på monkeybars fra før, men disse var annerledes. De var vondere å holde i, og det var ganske langt. Fikk hjelp fra laget med å komme meg bortover.

Dette hinderet var ganske grusomt egentlig. Psykisk utfordrende for min del. Jeg trodde jeg skulle klare å holde hodet over vann, men det gikk ikke, så jeg svelgte en del vann og fikk småpanikk, følte jeg skulle drukne. Det ser jo ikke langt ut, men det føles litt slik når du ikke får puste. Her burde man egentlig bare holde pusten har jeg funnet ut. Det var visst en del som slet med den der har jeg hørt. Jeg ler godt over det ansiktsuttrykket der, og det skal du få lov til også, hihi :D

Store deler av løypen var gjørmete! Og ikke bare litt gjørmete.

Det stanket av noe som minnet om kumøkk her, men jeg var for sliten til å bry meg.

Løypen var 8,3 km i rått terreng.

Det var veldig fint å være med et lag, blant annet fordi da følte jeg meg sikker på at vi kunne klare alle hindre. Både fysisk og mentalt hadde laget stor betydning for meg.



Og så måtte jeg bare ha et ekstra bilde som viser hvor skitten jeg var!



 

Jeg er en Trolljeger!


Da er Trolljegerprøven gjennomført! Jeg kom meg gjennom hele uten å måtte ta straffe-burpees, og det er takket være laget mitt! Det var en tung løype med mange bakker, men de fleste hindrene var helt OK å klare. Det var monkeybars, Trollveggen og et hinder til der man måtte klatre opp som var vanskeligst. Det var også overraskende utfordrende å klatre i bilhjul og å svømme i så kaldt vann. Jeg ville aldri klart alle hindrene alene, men kanskje neste gang?

Når vi kom i mål hadde jeg akkurat nok energi til å få tatt noen lagbilder, men etter det var jeg helt skutt. Vi fikk mat, men jeg var knapt i stand til å holde skjeen oppe. På vei hjem merket jeg at det var noe galt med ankelen. Jeg tråkket nok over noen ganger for mye. Etter en dusj og litt mat gikk jeg til sengs fordi jeg trodde jeg var trøtt. Men jeg fikk absolutt ikke sove, selv om jeg prøvde i en time. Fordi først da merket jeg hvor sliten kroppen var. Følte meg mørbanket! Det var nok en del knall og fall og ellers andre ting kroppen ble utsatt for som jeg hadde for mye adrenalin til å merke der og da. Men gud hvor det verker enkelte steder nå! Men det er jo litt godt når det er den type vondt som du vet vil gå vekk, og du vet det kommer av fysisk aktivitet :D


 

Jeg hadde det i hvert fall kjempekjekt og er veldig glad for at jeg tok sjansen og meldte meg på! Jeg tror jeg skal være med til neste år også, og da vil jeg jo sannsynligvis ha 8-12 måneder på å trene til det, heller enn kun 2! Dessuten sa pappa før løpet startet at hvis jeg klarte å fullføre skulle han også være med til neste år. Og jeg har bevis ;) tihi



 

Alle foto er selvfølgelig tatt og redigert av Ken Robert Haltvik, og det kommer nok flere etterhvert.
https://www.facebook.com/Fotograf-Ken-Robert-Haltvik-1418603691729008/?fref=ts

 

Mestringsstrategi

(random bilde fra 4-fjellstur 2013 bare for å ha et bilde)

Når jeg skrev forrige innlegg var jeg veldig stressa, men nå går det litt bedre. Jeg er heldig som har god støtte rundt meg, både familie og venner som kommer med gode og oppmuntrende ord. De poengterer det som jeg jo egentlig vet, men som det er lett å glemme; at det å delta er det viktigste, og en seier i seg selv!
Jeg husker i begynnelsen av året da jeg meldte meg på 5 km løpet på Bergen City Marathon sammen med noen venner. Bare det var jo en «big deal» for meg. Jeg kom også over noen OCR-løp som X-run og Trolljegerprøven, og vi spøkte om å melde oss på. Det ble bare feiet bort siden det var utenkelig, og det måtte eventuelt bli i 2017 etter ett år med målbevisst trening. Men nå sitter jeg her og skal delta på Trolljegerprøven om ca 1.5 døgn!

Selv om jeg føler meg bedre og ikke er så stresset lenger, er jeg fortsatt nervøs. Det jeg er aller mest redd for er at det skal gå så elendig at jeg får helt avsmak på OCR-løp. Fordi det jeg håper på å oppnå med å delta på Trolljegerprøven er ikke å komme langt opp på resultatlisten, men (1) at det skal gi meg mestringsfølelse, og (2) at jeg skal få lyst til å fortsette å trene til, og delta på, slike løp.

Mange ting kan skje, både uforutsette og mer forventede (at jeg skal bli dødssliten, må ta mange pauser, må ta burpees som «straff» for å ikke klare hindere), og de kan gjøre en hel del med opplevelsen av løpet, og med selvfølelsen min. Jeg har tenkt å komme litt i forkjøpet med en mestringsstrategi som går ut på å tenke positive tanker både før, under og etter Trolljegerprøven. Her en liste med ting som jeg bør si til meg selv:

  • Som min kloke venn Elisabeth sa: Det er en seier i seg selv å stille til start!
  • Ikke hvem som helst tør, orker eller kan delta på et slikt løp. Så det er jo ganske kult at jeg er med på dette!
  • Å delta er det viktigste, og klarer du å gjennomføre er det bare helt fantastisk, uansett hva tiden blir!
  • Den eneste egentlige konkurrenten min er meg selv
  • Det går som det går denne gangen, men du kan trene mer og vil gjøre det enda bedre til neste gang. Du kan ikke forvente å mestre alt på første forsøk!
  • Du har bare hatt to måneder på å trene til dette, ikke vær for hard mot deg selv!
  • Gjennomfør slik at du har noe å sammenligne med til neste gang
  • Det er mange andre ting i livet som du mestrer

På Tirsdag hadde jeg en veldig tung styrkeøkt, og har hatt problemer med å gå siden det! Håper bare gangsperren gir seg til lørdag (og den bør da det når det etter fire døgn vel?!) =o Haha? Men bortsett fra den økten, og litt svømming i dag, har jeg bare hatt hviledager denne uken.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg også litt tid lørdag! Det blir kjekt å dele opplevelsen med laget, og jeg tror i bunn og grunn at det kommer til å bli veldig gøy :D

Panikk!

Det begynner å nærme seg Trolljegerprøven! Bare litt over en uke igjen. Jeg merker at tankene og følelsene mine ovenfor denne utfordringen har gått opp og ned i forskjellige faser. Når jeg tenker over det minner det meg litt om hvordan jeg vanligvis har det i ukene før en eksamen xD


 

Fase 1: Jeg bestemmer meg for å delta - jippi!
Jeg blir ekstremt giret og klarer omtrent ikke tenke på noe annet. Jeg lager store planer for hvordan jeg skal gjøre dette. Jeg er supermotivert.

Fase 2: Jeg begynner å trene - oh shit!
Jeg blir minnet på hvor dårlig trent jeg er, og at 2.5 måneder er alt for lite tid på å trene seg opp. Kondisen er på bunn og jeg eier ikke styrke. Føles i hvert fall slik. Men men, har jo noe tid på å trene så det går sikkert fint?. :S

Fase 3: Jeg står fortsatt på med treningen - nøytral
Jeg trener mye og synes det er kjekt. Kjenner ikke på så mange sterke følelser i forbindelse med Trolljegerprøven, men tenker mye på at jeg bare må trene og trene for å sinke laget mitt minst mulig og prestere best mulig.

Fase 4: Tre uker før løpsdagen - Woho, there's nothing I can't do!
Jeg har tatt noen tester, og ser at løpstiden min har forbedret seg noe. Jeg får mye motivasjon og mestringsfølelse.

Fase 5: En-to uker før løpsdagen - Hva har jeg gjort? Dette kommer ikke til å gå!
Jeg begynner å tenke litt mer seriøst på hva jeg egentlig har begitt meg ut på. Jeg lærer at man må ta 30 burpees for hvert hinder man ikke klarer, og jeg synes 5 stk er ille nok! Jeg er kjempestressa. Jeg er redd for å bli sist. Jeg er redd for å sinke de andre på laget. Jeg er redd for å måtte gi opp. Jeg er redd for at det skal gå så gale at jeg aldri vil gjøre noe sånt igjen! Jeg tenker mange negative tanker om meg selv og prestasjonsevnen min. Jeg føler at å trene er nytteløst nå som det er så kort tid igjen. Jeg tenker på alt jeg burde gjort annerledes. Jeg er livredd for å bli forkjøla eller få en skade nå før løpet.

Fase 6: Siste dagene før løpsdagen - ??
Det gjenstår å se, men jeg kommer nok til å være veldig, veldig nervøs og stressa.

 


(Mest passende bildet jeg kunne finne)

Steder å løpe i Bergen

Når man ikke kan/bør løpe på asfalt er det ikke bare å gå ut døren og starte økten med en gang. Jeg misunner de som kan løpe i byen og egentlig hvor som helst. Jeg løper kun på grus eller i terreng. Det første jeg gjorde når jeg skulle begynne å trene til Trolljegerprøven var å prøve å finne forskjellige løyper som passet meg. Under kommer en liten oversikt over de jeg har brukt så langt. Håper det kan være til hjelp for andre :)

Løvstien
Jeg bor på Gyldenpris, og det er bare noen få minutter å gå til den nye Løvstien. Det er jeg veldig glad for! Når jeg drar opp dit kommer jeg sånn ca på midten av strekningen. Løper jeg til høyre kommer jeg til en svært lang og bratt motbakke (veldig fint for motbakkeløping), løper jeg til venstre er det en litt mer flatere strekning med korte bakker. Jeg har aldri startet fra den ene enden og løpt til den andre, så vet ikke hvor lang den er. Jeg kan se for meg at den er omtrent 4 km eller litt mer?
Løvstien er grusvei, men hvis man vil løpe eller gå i terreng er det noen få stier å bruke enkelte plasser.

Løvstakken
Jeg har også kort vei til Løvstakkfjellet (som Løvstien vel er en del av). Det er veldig fint å gå eller løpe opp der, men det anbefales ikke om det har regnet eller regner mye, da kan det bli veldig vått og glatt. Jeg bruker i underkant av 40 minutter opp, men sikkert mange som klarer det på rundt 30 eller mindre. Løvstakken er 479 moh. og jeg tror den ruten jeg tar opp er omtrent 2 km en vei.

Kanadaskogen
Her løpte jeg mye i sommer, men nå har jeg ikke tid til å dra dit så ofte. Kanadaskogen er omtrent 15-20 min med buss fra der jeg bor. Jeg bruker å ta 16-bussen helt til siste stopp, så da starter jeg å løpe fra Nipedalen. Jeg liker veldig godt denne løypen fordi det er mange lange og bratte bakker. I følge min Fitbit GPS tilsvarer 2 runder rundt vannet 5 km og 205 meter stigning.
Her har man også mulighet til å løpe i terreng.

Lynghaugtjørna
Denne ruten er i Fyllingsdalen. Det er litt under 1 km rundt vannet i følge min GPS. Skal man løpe 5 km (som jeg vanligvis gjør) tilsvarer det omtrent 5.5 runder. Det er grusvei og passer bra om man ikke vil løpe i bakker.

Orrtuvatnet
Denne løypen er også i Fyllingsdalen, ikke langt fra Oasen. I dag var første gangen jeg løpte her. Det var en veldig fin og koselig plass med mange turgåere og fugler. Dessverre synes jeg underlaget ble litt for hardt, så jeg løpte for det meste på gresset ved siden av stien. Det endte med våte og skitne sko, men la gå! Jeg tror det er omtrent 1.5 km rundt på det lengste (man kan løpe i en kortere sirkel om man vil), og omtrent ingen stigning.



 

Siljustølskogen
I midten av august var jeg med en venninne (Lena M., som også skal være med på Trolljegerprøven) på løpetur rett ved der hun bor, og det er den beste løypen for meg så langt i Bergen! Det var et veldig behagelig underlag! Om jeg husker rett var det noen plasser grus og andre plasser mer som skogsti. Det varierte mellom flat sti, mindre bakker, og lange og bratte bakker. Dessverre er det et stykke å reise for meg, men jeg likte det så godt at jeg garantert drar tilbake dit så snart jeg føler jeg har tid til det.

Om du vet om noen andre fine løyper i Bergen, del gjerne! :D

Her er forresten noen flere bilder fra fotoshooten jeg var med på i forrige uke: https://www.facebook.com/Fotograf-Ken-Robert-Haltvik-1418603691729008/photos/?tab=album&album_id=1752406258348748

Photoshoot med Ken Robert Haltvik og Bushido Kampsportsenter

På onsdag var jeg med samboeren min på photoshoot med Bushido Kampsportsenter. Samboeren min er freelance fotograf og filmfotograf, og han er veldig flink som du kan se på bildene! Han tok bilder i «regn» av en del instruktører fra Bushido der vi har trent noe Krav Maga (har gradert 1 gang, wohoo)!

På slutten var jeg så heldig å få bli tatt bilde av også. Huff, i begynnelsen var det litt skummelt siden det er jo folk som står og ser på, og så er det instruktører som er så flinke, og så skal jeg prøve å gjøre noe greier som jeg egentlig ikke har så mye peiling på mens de observerer alle feilene mine. Ehehe! Men jeg fikk hjelp, og det gikk greit etter hvert. Ble jo så kaldt at jeg glemte alt annet enn det jeg skulle gjøre!

Kommer sikkert til å legge ut flere bilder etter hvert. Gleder meg også til bildene av instruktørene kommer, for de blir skikkelig badass! :D Sjekk ut og trykk liker på disse sidene, så får du med deg masse kult!

Link til Fotograf Ken Robert Haltvik: https://www.facebook.com/Fotograf-Ken-Robert-Haltvik-1418603691729008/?fref=ts

Link til Bushido: https://www.facebook.com/bushidokampsportsenter/?fref=ts




#trening #photoshoot #fotoshoot #trolljegerprøven #kravmaga #kampsport #Bushido #fitness #treningsmotivasjon



 

Trening til Trolljegerprøven

I slutten av juni kom jeg på den crazy idéen om å delta på Trolljegerprøven (www.trolljeger.no).  Jeg hadde hørt om Trolljegerprøven før, men tenkte at dette var noe jeg kanskje, muligens, veldig tvilsomt kunne ta i 2017 etter ett år (plusspluss) med målbevisst trening. Men jeg bare plutselig ble skikkelig gira på å delta i Bergen 17. september 2016. Så jeg fikk med meg noen venner og dannet et jaktlag! Det er jeg veldig glad for, tror aldri jeg ville gjort det alene? Eller i hvert fall ikke første gang. Jeg deltar med håp om å fullføre, og helst ha det litt gøy underveis! Noe håp om å vinne finnes ikke, jeg er realistisk nok til å forstå at det kan godt hende det blir sisteplass til og med. MEN så lenge vi gjennomfører så skal jeg faktisk være veldig fornøyd :)

Utgangspunkt

Så hvilket utgangspunkt har jeg egentlig for å delta på et 8 kilometer langt hinderløp i rått terreng? Et veldig dårlig utgangspunkt må jeg si. De siste årene når jeg har bodd her i Bergen har jeg kanskje hatt perioder med noe trening, maks 1-2 treningsøkter i uken. I eksamensperioder kan det ha gått mange uker, og flere måneder uten ordentlig fysisk aktivitet. Når jeg studerte psykologi kunne jeg sitte å lese over 12 timer daglig flere uker i strekk. Så da sier det seg kanskje selv at jeg ikke er noen fysisk sterk person, og kondis eksisterer ikke. Da jeg hadde praksis i vår på Trappen Motiveringssenter fikk jeg to måneder med mye fysisk aktivitet. Dette har nok gjort meg godt, og vært en god start. Men jeg tror ikke formen min ble mye bedre likevel, siden intensiteten som oftest var lav til moderat og jeg trente ikke målrettet eller med noen form for struktur. Jeg ville ikke trene med høy intensitet, fordi jeg ville spare energi til hele uken (trening nesten hver dag mandag til fredag).

 

Treningsopplegg

Faktisk så har jeg ALDRI trent målrettet og/eller strukturert slik som jeg gjør nå og har gjort de siste to månedene! Det er helt nytt for meg, og jeg digger det! Jeg var så heldig å få veiledning fra Lena Sælen som er treningsleder på Trappen Motiveringssenter. Etter å ha snakket med henne endte jeg opp med et treningsopplegg som ser slik ut:

BJLxFI6A6eU

Dag 1: Løping
Dag 2: Løping
Dag 3: Restitusjon
Dag 4: Styrke
Dag 5: Restitusjon
Dag 6: Løping
Dag 7: Styrke
Dag 8: Restitusjon
 



Løpetreningen foregår som intervaller. Som oftest 2x2, som vil si 2 minutter løping (så høy intensitet at jeg ikke klarer å snakke) og deretter 2 minutter gange. Jeg har løpt mest på grus, noen ganger på stier i skog og på fjell. Siden jeg har fått beinhinnebetennelse og også har litt problem med knærne løper jeg aldri på asfalt lenger, og må ta det rolig i nedoverbakkene. Aller helst løper jeg oppover og går nedover. Stikk motsatt av hvordan jeg gjorde det før, haha! Noen dager har jeg drevet motbakkeløping. Da har jeg for eksempel løpt så fort jeg kunne i 30-60 sekunder oppover en bratt bakke, gått ned igjen, og gjentatt det. For hver gang måler jeg hvor langt jeg kommer, og prøver å i hvert fall ikke gå under det punktet.
Jeg holder som oftest på i ca. 45 min når jeg har løpetrening.

 

Styrketreningen foregår gjerne slik; 5-10 min oppvarming før 60 min med styrketrening. Da har jeg prøvd å trent alle de største muskelgruppene, og noen ganger har jeg øvd meg på monkey bars (bilde) eller andre ting som jeg antar at kommer på Trolljegerprøven. Jeg har gjerne lett vekt, gjør 20 repetisjoner i 3-4 sett per øvelse. Det anbefalte Lena meg å gjøre for å øke utholdenheten i musklene. Jeg har dessverre vært litt slappere med styrketreningen enn med løpingen. Jeg har ikke skippet noen økter, men jeg har kanskje ikke stått på så mye som jeg burde ha gjort.

 

Resultat
Alt i alt er jeg veldig stolt over meg selv. Som sagt har jeg ikke stått over en eneste treningsøkt. Jeg har vært ute i alt slags vær ? mer i pøsende regn enn noe annet (surprise surprise). For bare noen måneder tilbake ville jeg aldri giddet å løpe ute i regnet (spesielt ikke så ofte), løpe opp lange og bratte bakker (så vidt jeg gadd å gå opp), trent etter en lang arbeidsdag eller sent på kvelden. Dessverre var jeg litt sen med å bestemme meg for å delta, så jeg har ikke hatt særlig lang tid på å trene. Jeg har ikke merket noen særlig forbedring på treningsformen selv, men når jeg har jogget med samboeren min og venninnen min har de sagt at jeg er raskere og holder ut lengre. Det eneste jeg kan si sikkert er at til meg å være har jeg virkelig stått på og holdt motivasjonen oppe!

BIOGfZYgVTv

Av en eller annen grunn har Trolljegerprøven klart å motivere meg mer enn noe annet noensinne har motivert meg før. Jeg tror jeg vil skrive mer om motivasjon i et innlegg senere.

Har du noe treningsopplegg?

 

#trening #trolljegerprøven #OCR #hinderløype #terrengløping #Bergen #konkurranse #løping #styrke

Yo!

Jeg bare plutselig fant ut at jeg ville lage en blogg. Det er mest for min egen del. En måte å motivere meg selv på, spesielt når det kommer til trening og mat. Det er motiverende å dele. Jeg er ikke noe god i å skrive, så dette blir en fin øving. Vanligvis når jeg blir giret på noe varer det maksimalt i noen uker, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde på.

For de som ikke kjenner meg; Jeg heter Karina, er født i 1993, bor i Bergen, går andre året på sosionomstudiet. Jeg kommer sikkert til å blogge om en del forskjellige ting jeg er opptatt av i hverdagen, som trening, vegetarmat, ernæring, håndarbeid, frivillig arbeid og sosionomstudiet. For tiden trener jeg til Trolljegerprøven, som er om ca. 2 uker. Så den nærmeste tiden kommer nok det til å være fokus.

 

See yah!

 



 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » November 2016 » Oktober 2016
hits